Lille jenta har blitt stor.
8 år.
3.klasse.
Forelsket i Justin Bieber.
Opptatt av rettferdighet
Opptatt av rettferdighet
Hvisker hemmeligheter til venninnene sine.
Fniser.
Ler.
Veldig opptatt av klær.
Og taco på fredager.
"Når kan jeg begynne å bruke sminke, Lene?"
Husker da jeg møtte denne frøkna. Da var hun litt over 1 år. Gikk i bleie og hadde smokken trygt plassert i munnen sin. Skjønning. Og vips - nå er hun snart halvveis i barneskolen. "uææ", tenker nok både jeg og pappaen hennes. Tiden flyr. Bokstavelig talt.
Som jeg har nevnt før, så er jeg "reserve-mamma". Eller stemamma. Eller kall det hva du vil. For Camilla så har jeg alltid vært Lene. "Er jo det du heter, jo!" Sant, så sant. :) Har vært i mamma-rollen i litt over 6 år nå. Gøy. Utfordrende. Jeg hadde aldri i mine villeste fantasier trodd at jeg, som 20-åring skulle tre inn i denne rollen. Men hva gjør man ikke for kjærleiken da..? ;)
Nå er jeg 26. Og spørsmålet dukker stadig oftere, og oftere opp. "Når skal DERE to få barn?" " Du vet at den biologiske klokken tikker." Du burde får det før du er 30"
Er liksom en selvfølge at man SKAL ha barn. Hvorfor er det sånn? Du blir nesten sett rart på om du svarer at du ikke er sikker. Da er man en særing da plutselig. Hvorfor?
Har det bra i livet. Her og nå. Med samboer og som "ste-mamma" til en 8-åring. Er det ikke det som teller? Å ha det bra?
Gratulerer så mye med dagen Camilla!
"niks, ikke sminke enda!" ;)
